Til toppen
Biosikkerhet i Fjørfehus - Fundamentet i god sykdomskontroll

Biosikkerhet i Fjørfehus - Fundamentet i god sykdomskontroll

Biosikkerhet er et ord i vinden om dagen, aktualisert som aldri før av den pågående Coronakrisen, men hva betyr det egentlig – rent praktisk? Er det ting vi kan lære av samfunnet rundt oss nå? Når det kommer til å holde besetningen sin trygg er det få som tenker så mye på dette i det daglige, som en som har ansvaret for flere tusen individer. Tankegangen bak det å beskytte flokken sin i fjøset og det å beskytte samfunnet er ikke så forskjellig. Sannsynligvis er svaret at det nok er mye vi kan ta med oss, om ikke minst som en "wake-up call".

For det er ikke bare dagens Corona krise som har satt biosikkerhet på dagsordenen. Smittsomme sykdommer brer seg som aldri før, hos dyr så vel som hos mennesker. Det er mange grunner til dette, men to av hovedfaktorene ser ut til å være at vi mennesker flytter mer på oss enn før og at temperaturene i verden stiger. I denne artikkelen tar vi for oss hovedelementene i biosikkerhet i landbruket. Kanskje er det noen nyttige tips å hente? For at det kan koste en dyrt når smitten først kommer inn er det vel ingen som er i tvil om lenger. At god biosikkerhet i tillegg både reduserer forbruket av antibiotika og gir bedre dyrevelferd, er andre bonuser som bør vekte tungt og gi ekstra motivasjon.

Ekstern og intern biosikkerhet

Grovt sett deles biosikkerhet inn i to hovedgrupper: Ekstern biosikkerhet og intern biosikkerhet. Ekstern biosikkerhet handler om å stoppe smitte fra å komme inn i besetningen. Intern biosikkerhet handler om å redusere spredning av smitte innad i flokken, være seg mellom ulike aldersgrupper eller ulike avdelinger. Vi vil ta ekstern biosikkerhet grundig i denne omgang, og kort komme inn på intern biosikkerhet.

Ekstern biosikkerhet

Nye dyr – rent hus!

I mange deler av landbruket er innkjøp av nye dyr den største faren mot gården. I fjørfenæringen er denne situasjonen snudd på hodet – ettersom man i stor grad operer med «all in - all out» er det den gamle besetningen som er den største trusselen mot den nye. Å sørge for en grundig vask og desinfeksjon, utført i god tid slik at en også oppnår tomtid, der fjøset får stå uten dyr og tørke opp grundig er selve grunnpilaren innen biosikkerhet i fjørfenæringen. Gode produkter for vask av fjørfehus er BioSafe og BioGel, og til desinfeksjon anbefales Virocid vekselsvis med Neopredisan 135-1 alt ettersom besetningens koksidie-status.

Trafikk

Under dette punktet kommer all trafikk inn på gården (som ikke tilhører bonden selv): Dyretransporter, veterinær, reparatører og rådgivere. Dette er alle potensielle smittekilder ettersom de i løpet av en dag besøker mange ulike gårder. Sett deg ned og tegn opp gården, merk av «rene» (der bare du som bonde bør få lov til å ferdes) og «skitne» veier (der enhver/besøkende vil ferdes). Krysser de mange ganger? Må du krysse sporene til dyretransporten når du skal inn i fjøset med traktor eller annet redskap? I så fall kan det være lurt å gjøre tiltak. Kanskje dreier det seg om å skilte kjørevei tydelig, eller å markere opp parkering for veterinær og andre besøkende. I andre tilfeller, sett i en situasjon med aktivt smitteutbrudd, kan det dreie seg om å kreve at alle som skal inn på gården desinfiserer dekk på sine kjøretøy først.

Døde dyr

Dette er en av de sikreste kildene til smitte av resterende dyr i besetningen. Døde dyr skal fjernes så raskt som mulig og bør oppbevares på et slikt sted at kadaverbilen kan hente uten å måtte kjøre inn på gården. Ikke glem at også dette området må vaskes og desinfiseres mellom hvert innsett.

Fôr og vann

Fôr i Norge holder generelt høy kvalitet og er sjelden kilde til smitte. Likevel er det lurt å ha gode rutiner på å kontrollere at fôrsiloer og rør er tette. De bør også vaskes med jevne mellomrom. Går det hull på siloen og fukt kommer inn får muggsopp, gjærsopp og bakterier ypperlig grobunn og vil kunne forårsake stor skade på hele besetningen samtidig. Dette kan få store dyrevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser.

Vann er langt hyppigere årsak til sykdom, selv i Norge der en ofte regner dette som trygt. Særlig der en har egen vannkilde skal en være svært nøye med å kontrollere og utføre hygieniske tiltak. Prøvetaking er viktig og rutiner på dette bør utarbeides i samarbeid med rådgivere. En skal heller ikke glemme viktigheten av å grundig vaske og desinfisere drikkevannsrørene inni huset mellom hvert innsett. Før nye dyr kommer inn skal du uten betenkeligheter ta deg en slurk fra nippelen i enden av rekka. God hjelp på veien får du ved å bruke DM Cid Pro og ikke minst CID 2000.

Besøkende

Det har vist seg gjentatte ganger at dyr like godt kan smittes av mennesker som av andre dyr. Å begrense adgangen inn på tunet, og ikke minst inn i fjøset bør i stor grad håndheves. Gode smittesluser bør håndheves med stolthet og skal som et minimum inneholde; besøksprotokoll, tydelig skille mellom ren og uren sone, håndvask, samt eget overtrekkstøy og fottøy til bruk i besetningen. Aller helst bør det være egen sluse til besøkende.

Skadedyr

På denne listen kommer både mus, rotter, insekter og småfugl. Alle kan bære med seg smitte vi helst vil være foruten i fjøset. Sørg for å holde området rundt huset fritt for vegetasjon og rot, og vask soner for henting og levering av dyr mellom innsett. Unngå å ha dammer som kan tiltrekke seg trekkfugler og innsekter i nærheten av fjørfehuset – spesielt dersom du har utegående dyr.

I fare for å gjøre meg selv upopulær vil jeg i denne sammenheng også nevne kjæledyr. Når det kommer til fjøset er hund og katt like trolige til å føre med seg smitte som mus eller rotter. For mange fjørfebønder er det en selvfølge at kjæledyr ikke hører hjemme i fjøset, men det bør likevel nevnes.

Intern biosikkerhet

De viktigste underpunktene her er vaksinasjon, dyretetthet og kontroll med sykdomsstatistikk og dødelighet. Å raskt plukke opp trender som redusert tilvekst og økt dødelighet, for deretter å kunne iverksette riktig behandling og tiltak høres selvsagt ut men er likevel viktig.

Dersom du har flere hus på gården vil det å være svært streng på opprettholdelse av sluser mellom disse være imperativt. Det gjelder også utstyr og maskiner en ønsker å benytte på tvers av husene. Har man i tillegg ulike aldersgrupper samtidig på gården, vil dette komplisere ytterligere. Som en generell regel vil en da gå fra de yngste til de eldste individene under stell.

Det store overblikket

Som du sikkert vet hjelper det imidlertid lite å ha strenge smittesluser inn i fjøset, toppkvalitet på drikkevannet og gode rutiner på skadedyrkontroll, om siloen er lekk og alt fôret fult av mugg og toksiner når kyllingen skal ta sin første matbit. Biosikkerhet handler med andre ord om det store overblikket – det å kunne se og risikovurdere alle elementer som kan true nettopp din besetning.

Setter du deg ned og tenker etter kommer du sikkert på enda flere punkter enn de vi har tatt opp her. Å bruke tid på å tenke igjennom truslene mot din gård i, gjerne sammen med besetningens rådgiver eller veterinær, kan vise seg å være vel investert tid. Sammen kan dere ganske sikkert komme frem til en plan for å sette inn effektive men enkle tiltak på de riktige stedene. Det kan vise seg å være gull verdt i tiden som kommer.